Livet som pensjonist

 

svein-pa-nett

Det nærmer seg tre år siden jeg gikk av som pensjonist. Såkalt AFP-pensjonist. I en alder av et «parogseksti» år skulle jeg ut i – og nyte pensjonistlivet. Da er det vel kanskje på sin plass å oppsummere hvordan livet ble.

Det er to måter å forklare det på. En kort og en grundig. Jeg tar den korte først.

Det er helt topp!

Men kanskje jeg skal gi dere den grundige, også?

Jeg bestemte meg for å ta AFP fra den dagen jeg fylte 62 år. Grunnen til dette var ganske enkel. Norsk presse var på vei inn i en krise. Annonseinntektene i papiravisene falt helt enormt. Tilsvarende inntekter på elektroniske medier hadde ikke steget tilsvarende. Og da roper arbeidsgiverne på kostnadskutt og da er det lett å ty til nedbemanning. En trenger ikke være «rakettforsker» for å skjønne dette. Jeg søkte om AFP og fikk det. Så 1. februar 2014 var det slutt for meg etter 40 år i arbeidslivet.

Så her sitter jeg, pensjonist på tredje året. Jeg synes livet for meg er blitt greit. Da er det nok verre med norsk presse. Hvor mange hundre kollegaer som har fått sluttpakke, blitt sagt eller på annen gått ut av det yrkesaktive livet skal være meg usagt. Men det er mange, dessverre. Jeg har alderen inne, men jeg tenker stadig på de unge nyutdannede som skal prøve å komme seg inn i arbeidslivet. Det er ingen lett framtid de går imøte.

Hadde en artig opplevelse i sommer. Fikk en telefon fra avisa Helgelendingen i Mosjøen. Jeg fikk tilbud om sommerjobb. Fem uker på Helgelandskysten. Jeg fikk høre at de hadde prøvd alt for å skaffe seg sommervikarer – uten å lykkes.
Så da ferieavviklingen startet var vi til slutt tre ferievikarer. To pensjonister og en nyutdannet tok ansvar!

Nå sitter jeg her på Hamar Vest og koser meg og tenker tilbake på en trivelig tid i Mosjøen.

Det er forskjell på folk!

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *